Det er vel ingen hemmelighet at jeg ikke har det så bra med nakken og ryggen min.
Det tar tid å få orden på kroppen, og jeg er ikke så veldig tålmodig.

 

Det er slitsomt å gå rundt med “vondtet” og jeg prøver det jeg kan for å få det bedre.

Jeg har i det siste prøvd  å få lagt inn noen gode treningsvaner, jeg går. Og går og går.
Vi har investert i en tredemølle og i det siste har jeg begynt å jogge også.

Først i ett minutt i blant gåingen, så øker jeg med ett minutt pr dag. Og jeg klarer det. Hittil i alle fall.

 

Armkroken er veldig stolt av meg, og  kom hjem med verdens vakreste bukett roser her om dagen,
som et tegn på støtte, og som han sa – jeg kjenner ingen som er så sta som deg, og det er et kompliment !  :)

Jeg gleder meg bare til å føle meg enda bedre i kroppen !

 

Tusen takk for blomstene, vennen min

 

 

 

…kanskje det hjelper litt om en mekker et pannebånd ?

 

Jeg føler veldig for å pakke bort luer og votter nå, men så lenge det snør og er dritkaldt, så får vi bare sitte med luene på ennå en stund.

 

Men et pannebånd i spreke farver ga meg i alle fall litt vårstemning

Hekla i Ice fra Drops og på krok 6.

 

Slik ser det ut for meg i øyeblikket:

”

Det e’kkje rare lysglemte å sjå borti horisonten. Sjarken din læk, og du føl dæ svemmel og utslete. Finn fram salmebok og almanakk, før no lægg han vrangsia tell! Sjansan e stor førr at mottake vil prøv å lur dæ på vækta. Unngå å sætt fast broka i gummionglan! Dagens motto: Har mainn åra kain mainn ro sæ ne.

”

Det stemte forbausende bra!

Har du lyst til å sjekke ut ditt  Nordnorsk feskarhoroskop, kan du gjøre det her.

 

Tusen takk til Renate for tipset!

Denne gang var det Arvingens tur til å  få lue.
Hun ville gjerne ha den i rødt, sånn som kunstnerne har vettu, mamma!
Her har hun så foreviget sin kanin Samba,
så han får være med på bildet.

 

Mønsteret kan du finne her i bloggen til Lille Rosin 

Jeg har brukt garnet Alaska, og pinne 4,5.
Det går med litt over to nøster.

 

 

 

It’s still cold in our part of the world, and my youngest daughter asked me for a red hat, as the artists have, you know – mum. Oki doki, red hat it is. Pattern in norwegian here.
Knitted in Alaska yarn on pins 4,5mm.

Den informative overskrifta var ment som en advarsel til de som ikke synes at hvordan det er på kjøkkenet mitt er så veldig interressant, det er bare å bla videre nedover *fnise*

 

Men jeg ble utfordret av en nettvenninne som kaller seg perjorun, og hun skrev så pent om meg og Armkroken,
så her kommer den usminka sannheten om kjøkkenet vårt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

De fleste som er innom oss, kommenterer vinrekka.
En må jo alltid være forberedt på uventa besøk ?

 

Til venstre henger et litografi av Vebjørn Sand som jeg fikk til 30 års dagen min,
det er jeg veldig glad i.
Til høyre, CD skap fra IKEA som vi har brukt til oppbevaring av vinglass istedet.
..og er det en gammel brudebukett jeg skimter på toppen der, tro ?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

De som kjenner meg vet at jeg er storforbruker av stearinlys.
Det går med  uhorvelige mengder litt lys i løpet av en vinter, men det er jo SÅ koselig !
Og sjekk trankapslene rett bak, de er mine.  *stolt*
Voksduken er fra Jernia, den er vi veldig veldig veldig glad i. Bordet vårt også  *fnise*

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

JA, vi elsker å lage mat sammen. Det er kjempehyggelig å prøve ut nye kokketriks,
og særlig for meg som ikke er særlig  god til å lage mat  bevandret innenfor kokkekunsten.
Heldigvis finnes det kokebøker og en kjempeflink Armkrok, som er ram på krydderbruk.

 

Ingrid Espelids rødrutete kokebok helt til høyre er gammel som skogen, er teipa hundre ganger og om
man legger den på ryggen slår den seg automatisk opp på Fiskegrateng 
Et must for ethvert hjem, og det første jeg kjøpte til min eldste datter når hun flyttet hjemmefra.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette har vi dilla på hjemme hos oss for tiden. Hvitløk og bittesmå gulerøtter.
Det kan bare ikke bli nok. Yummy !

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Armkroken viste meg for over ti år siden at smør kan ha et alternativ, og nå er det aldri en dag uten.
Det går en og annen skvetten med Olivenolje og andre oljer her i huset.

Og litt koselig – den kannen i kurv til høyre, fikk vi av ungene når vi alle var på bryllupsreise til Paros
for mange år siden. Den er ennå i bruk, så det var en kjekk gave!
Blåfarven på kannen er borte, da.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Da er rundturen på kjøkkenet snart over, vi avslutter med verdens største grytevott.
Den er sydd i fjor på en sy-hyttetur med Karipia, og den er laget av eget mønster.

Noe mindre neste gang kanskje, Tone ?
Hva kan ellers sies om kjøkkenet da ?
Det er i hesteskoform og i Bjørk, og etter 4 år er vi fortsatt like fornøyd med det.
Det må vel være et godt tegn.

 

Nå har jeg sett mange av kjøkkenene til trønderdamene, selv vil jeg gjerne sørover og gløtte innom på besøk til

Lykketrollet , som i det siste har hatt litt trøbbel med høna si, men tror det er i orden nå

Renate , som frister med noen flotte kanelsnurrer i bloggen sin, nå vil vi se hvor du har laga de

Irenesol , nå er jeg spent på å se hvor hun og Ronnypøbel tryller fram de lekreste retter

 

Ha en fin dag, nå skal jeg på kjøkkenet og starte dagen med min vanlige frokost,
Havregryn med melk og rosiner. Jepp, akkuarat så lite spennende som det  *fnise*

 

I was challenged to show how my kitchen looks. Not very exciting at all, but I love to be there, and specially with my hubby.

Nå har jeg vært mer eller mindre aktiv på et nettsamfunn som heter Hobbyboden i 4 og et halvt år.
De fleste som kjenner meg derfra,  vet at når det gjelder sokker, så liker jeg best å strikke med tykt garn, på tjukke pinner.

Dette fordi at sokker er noe som en liksom vil bli rimelig fort ferdig med, for å få strikket mere utfordrende saker.
Derfor liker jeg å strikke sokker på minst pinne 3,5, gjerne høyere.

Men så ble jeg utfordret da, av ei meget strikkekyndig dame sørfra, Ma-2 .
Og utfordringen besto i å mekke et par sokker i sytråd og med tannpirkere.

I allefall føltes det sånn. Men jeg tok jo utfordringen.
Det gikk ikke veldig fort, det er det feil å påstå, men jeg fikk det nå til.

Her er sokkene, strikket med Regia og på pinne 2 og med forsterka hæler og hele greia !
Jess, jeg er fornøyd !

 

 

Det håper jeg Mellomsta er også, som skal få prøvd ut 10 års garantien til disse Regia sokkene 

 

I’ve made some very thin socks for my daughter. On 2 mm pins. That’s a new record for me. Yiihaa !