Da er jeg klar i sjølmekka supporterlue.
2 rett, 2 vrang med dobbel tråd Perfect fra Sandnes på pinne 5.
Og selvsagt måtte jeg ha dusk.

Kryss fingre og strikkepinner og hva dere ellers måtte ha,
det skal bli morro å slå Chelsea i morra

Og samme hva som måtte skje, så skal ikke jeg fryse øra *fnise*

Det er lenge siden jeg har blogga nå. Det er travle tider, sånn blir det iblant.

Siden sist har jeg blitt tretti-elleve, det var hyggelig.
Har fått masse flotte gaver, og jeg som er så svak for hjerter satte stor pris på dette fra den førstefødte

Så er det straks ennå en stor dag.
I morgen er det RBK – Chelsea på Lerkendal. Champions League.

Og jeg er der !
Det er vinter i Trøndelag, så jeg har strikket meg lue i RBK farvene.
Dvs, jeg holder på ennå. Maskene flyver i takt med at pulsen øker.
Jeg merker at det nærmer seg kamp, ja *hyper*

HEIA ROSENBORG !

I går kveld kom vår 7 årige datter med et ark. Hun hadde skrevet en godnattsang.
Om vi ville høre ? Det ville vi!

” Spesiel er vor kvel  stjernene tyndrer klart tonene jør dei vel klinger vor (for) to
Som dagen flyr og vi to har verandre ilfluer som tusen lamper
små   jei er her  så tryg i mine armer og det blir got og
drøme nå i nat”

Nydelig sang…

Idag kastet jeg meg idet. Jeg ville prøve å sy. Arvingen fikk velge stoff.
Ikke særlig sjokkerende  at det betydde rosa og hester, i alle fall ponnier.
Samme det. Jeg fant ingen mønster som var enkle nok å forstå for en søm-jomfru som meg, så det var
egentlig bare å sette igang…

Stål-linjalen er kjempelang og er en vinkellinjal.
Her jeg bor er det ikke noe god sybutikk med utvalg av tilbehør, men hva gjør det, når man har en flott
jernhandel som har alt fra karbinkroker til magnetlåser (billig også!) til stål-linjal til 75 kroner!!! I like!

Her er Arvingens nye gympose, sydd sammen av 4 sømmer (trodde først det var fler, men det bare føltes sånn )

I mangel av snor, tar man et skråbånd og bretter i to og syyyyr. Hva man kan få til

Hm – hva skal jeg lage neste gang, tro ?

ÅÅÅh, travle tider! Strikker mye, men det er gaver som ikke kan vises her, riktig ennå i alle fall.
Men, det skjer da saker og ting utom garn og stoff-verdenen også

Amylin og Karipia har nominert  meg. Tusen takk for tilliten!

Jeg blir glad over å høre at jeg gjør noen glad med bloggen min.
Det er kjempehyggelig å høre !

Alle som er innom her og legger igjen en hyggelig kommentar, gjør MEG glad.
Consider yourself nominated!

Det hadde jeg altså ikke trodd.
At jeg skulle strikke tradisjonell Selbustrikk i flere farver enn to.
Jeg har alltid strikket i to farver, men når Arvingen ikke klarte å bestemme seg for hvilke rosafarver hun ville ha votter i, gikk det så som så med muttern’s prinsipper……

Godt at de er ferdige nå, for plutselig kom vinteren til trøndelag!

Mønster: fra Familien nr 23/2007

Garn: Silja (beklager, Sisu blir for tynt!)

Pinne: 3.5. Akkurat passe for meg

Nærmere bilder av herligheten ble etterspurt. Here we go:

Sånn ser den ut. Lurer på hva alle disse tegnene betyr ?

På baksiden av denne er det alfabet i to størrelser, 5 og 7 mm.

Her er mange nye venner. Håper jeg Kryss fingrene for meg !

av og til sier et bilde mer enn 1000 ord.

Det er bra, for nå er jeg nesten helt stum!

” Jeg har tenkt at Synnøve kan lære meg å sy. Hun vet det bare ikke selv ennå!”

Det skrev jeg på bloggen min litt tidligere. Heldig for meg er Synnøve ei sprek dame,
hun tok utfordringen på strak arm.

I går hadde Monai og jeg en kjempehyggeilg og veldig lærerik aften hos henne.
Jeg var noe nervøs i utgangspunktet. (tidenes underdrivelse).
Symaskinen og jeg har aldri vært soulmates…
Det ble fort klar at den var klar for førtidspensjon også, men det er en annen historie,
den vender jeg tilbake til

Etter noen velvalgte ord om hvor flinke vi helt sikkert var, satte vi igang.
Merkelig fort ble “inches” et helt vanlig ord i vårt vokabular. Kult!
Her er tunga riimelig rett i munnen. Man vil jo gjerne komme riktig ut.

Mange knappnåler senere og opptil flere sømmer også, var jeg kommet hit.
Her er det straks klart for påsying av skråbånd. Et ord jeg ikke har brukt for ofte i mitt liv.

Etter et kjapt skifte av fot, sto glidelåsisying for tur. Jammen gikk det glatt også.
I alle fall en stund. Men her teller vi helst de lykkelige øyeblikk!

Her har vi foret. Jeg er visst litt løs på tråden. Eller noe sånt
Det ser forbausende riktig ut. Yeah !

May I present:

Var den kul, eller ?
Min evige beundring har Synnøve, født med en engels tålmodighet.
Mona skal jeg også takke, eller hennes hyggelige mann Arne som hadde kjøpt så fin
symaskin til henne. Armkroken kunne jo ikke være verre *fnise*
Så om få dager kommer en Janome 6600 hjem til mor her også. Hurrrrra!

Særlig hurra, for da blir det flere sykvelder – mange flere sykvelder!
Ikke sant, Synnøve og Monai ? Hva skal vi lage neste gang ? Ivrig ja !